Fagartikler
Her er et utvalg av vitenskapelige artikler som jeg har vært med på å skrive, alene eller sammen med andre. Her er det en mulighet for å fordype seg i utvalgte tema. Samtlige knytter seg til konfliktforståelse, konflikthåndtering generelt og mekling spesielt. Min PhD avhandling om mekleratferd i domstolene kan også finnes i listen. Artiklene er bare et utdrag av mine vitenskapelige arbeider. Flere kan formidles ved behov - ta gjerne kontakt.
Konflikthåndtering og retorikk, publisert i journalen Beta i 2007.
Artikkelen er todelt. Først er det fokus på hvordan konflikt kan defineres og forstås. Deretter drøftes forskjellene mellom domstolsretorikk og meklingsretorikk, der det illustreres hvordan ordene vi bruker påvirker hvilke løsninger som blir tilgjengelige. Avslutningsvis er ulike meklingsordninger i domstolene beskrevet.

Konfliktforståelse og konflikters konsekvenser i norske kunnskapsbedrifter. Publisert i Søkelys på arbeidslivet i 2015.
Skrevet sammen med Kåre Hansen og Marianne Solbakk.
Artikkelen baserer seg på en kvalitativ studie i norske kunnskapsbedrifter. En rekke intervjuer gir et bilde av hvordan konflikter forstås i norsk arbeidsliv. De fleste definerer ikke noe som konflikt før det er svært dramatisk. Denne tilnærmingen fører til at konflikter i arbeidslivet ofte blir vanskelige å håndtere.

Om toppledere og konflikthåndtering, publisert i boken Fred, forsoning og mægling i 2017.
Skrevet sammen med professor Jørn Rognes.
Denne teksten baserer seg på en studie av artikler skrevet om norske toppledere i Ukeavisen Ledelse. 58 toppledere har blitt analysert i disse artiklene ut fra ti kriterier, der lederens evne til å håndtere konflikter er et av dem. Topplederne kommer systematisk dårligst ut på dette kriteriet. Vi finner at de lederne som kommer dårligst ut har en større oppgaveorientering enn relasjonsorientering. De lederne som kommer bedre ut opptrer i større grad i pakt med «omsorgspliktens» ideal fra konfliktteorien, heller enn å lene seg på styringsrettens prinsipper. Det avdekkes et grunnleggende ønske om mer kunnskap om konflikter og konflikthåndtering fra de intervjuede lederne.


Særmøter som rasjonelle myter – en analyse av særmøtenes omfang og mekleres atferd i rettslige meklinger. Publisert i Tidsskrift for rettsvitenskap i 2010.
I artikkelen hevdes det at særmøter brukes mer på autopilot og på vane, heller enn etter nøye overveielser og tilpasninger. Begrepet «rasjonell myte» annonseres for å beskrive denne praksisen blant norske rettsmeklere. Det drøftes hvilken betydning bruk av fellesmøter kan ha, som et supplement og et viktig verktøy i rettsmeklingsprosessen.

Creativity in court-connected mediation: Myth or reality? Publisert i Negotiation Journal i 2014
Skrevet sammen med professor Lin Adrian.
En studie av norske rettsforlik presenteres i denne artikkelen. Vi sammenlikner dokumentene som kommer inn til retten (stevning og tilsvar), som beskriver konfliktene rettslig – med avtalene som blir inngått i rettsmeklinger (rettsforlik). Sammenlikningen viser at det er kreative elementer i over halvparten av rettsforlikene. Resten av forlikene har kun et innhold som også en dom kunne resultert i. Ca. 25 % av avtalene var svært kreative og hadde en rekke ekstra elementer som partene ikke kunne fått i et domsresultat.

Rettsmeklingsavtaler - rammer, detaljeringsgrad og innhold. Publisert i Kart og Plan i 2017
Skrevet sammen med professor Lin Adrian.
I artikkelen beskrives hvordan norske rettsforlik ser ut, både hvor detaljerte de er, hvilke kategorier som finnes der og hvilke lovmessige og teoretiske rammer disse forlikene/avtalene har.

Coexisting when living next door: The agreements neighbors make in mediation. Publisert i Conflict Resolution Quarterly i 2021.
Skrevet sammen med professor Lin Adrian.
I artikkelen viser vi hva som kjennetegner avtaler som er inngått etter mekling mellom naboer som bor i såkalte «boligforeninger». Disse naboene leier leiligheter av København kommune. Meklingene har foregått utenrettslig. Avtalene er enkle, mye enklere enn de norske rettsforlikene, og kjennetegnes av at de regulerer mellommenneskelig atferd. Naboenes problem er i stor grad strukturelle, men løsningene fokuserer på det naboene har kontroll over, nemlig hvordan de skal forholde seg til hverandre. Enkle grep som å hilse på hverandre, eller holde seg unna hverandre er to ting som går igjen.

En studie av mekleratferd i norske domstoler.PhD oppgave forsvart ved Norges Handelshøyskole i 2011.
Handelshøyskole i 2011. Det ble gjennomført en studie av ulike aspekter ved norske rettsmekleres teknikker. Spesielt fokus var det på prosedyrebruk (særmøter og fellesmøter), språkbruk (retorikk og metaforer) og betydningen av å definere problemet før man løser det. PhD arbeidet består av fem vitenskapelige publiserte artikler, samt en «kappe».






